Absolutt Balkan

av Gandhi og Skobbaibø

Gamlebyen i Dubrovnik, Stari Grad med øya Lokrum. Båten vi ikke fikk leie i bakgrunnen.

Gandhi Gonzo var medturist. Gandhi fordi han havna farlig nær Mahatma Gandhi på en nett-test om hvilke kjente personer han ligna mest på. På den samme testen kom jeg på et sted mellom Stalin og Djengis Khan. Gonzo-navnet fordi han likte bøkene og det heller krevende levesettet, sjøl for en bøhering, til Hunter Stockton Thompson. Hunter S. Thompson er gonzo-journalistikkens skaper.

Sommeren 2008 stod den østlige Adriaterkysten og Balkan for tur. Flyet gikk 06:30 fra Gardermoen, så vi hotelltrena på et Thon-hotell i nærheten etter å ha inntatt det tradisjonelle farvelmåltidet på besinstasjonen på Kløfta. Baconpølse med bernaise. Thon-hotellet ligna på noe mellom et asylmottak og en militærbrakke.

Skobbaibø går til angrep på overforbruket av badehåndklær og sololje langs Adriaterkysten. Med Norwegian beregn 5 - 7 000 kr for to personer tur-retur. Dubrovnik har en rekke bilutleiere 200 m. fra utgangen. Det koster 250 – 300 kr pr døgn for en middelklassebil med full forsikring. Du kan også leie fra Norge for eksempel ”Suncars”. Husk A/C om du er der om sommeren. Det kan bli over 40 grader i skyggen i innlandet. Gandhi Gonzo hadde glømt lommebok med førerkort og diverse i bilen i Norge – den reven. Men det går fint an å kjøre fjorten dager uten førerkort og med promille på Balkan også. Men hold fartsgrensene fordi balkansk polti lever av fartsbøter. De er spesielt hissige før lunsj, og like før de tar kvelden. ”Coffee money, you know”. Tyskere er spesielt ettertrakta.

Vi hadde BP-status (bemidlede personer) så vi foretrakk som vanlig fire stjerners hotell med balkong og rum-sørvis til en tusing. Ett absolutt viss du er så heldig å ha fobi mot heis og trapper. A/C er også et absolutt om sommeren. Medbrakt PC og basshøytalere på balkong gjorde at vi kun var to netter på hvert sted. Særlig gjaldt dette ettersom Rune Rudbergs ”Ut mot havet” blei favoritt i de tidlige timer. I Sarajevo fikk vi flere netter fordi vi var hotellets omtrent eneste inntekt den sommereren.

Etter å ha forurensa tre strender i og rundt Dubrovnik, tok vi strake veien og ferje til Hvar. Ei turistøy full turister og kjerringer som ville prakke på oss Sobe, Camere, Zimmer og Rooms. Etter å ha lært setningen: ”Koliko varn je kcerkama godina?” som betyr ”Hvor gammel er datteren din?”, var de ikke lenger så overivrige.. Vi tok inn på gamle Palace, ærverdig med vifte i taket. Ifølge prislista hadde balkongen delvis havutsikt. Noe som skyldes et digert tre. Vi forsøkte å brekke noen greiner kl. 03:00 for å få full utsikt, men blei hindra av noen uniformer som snakka usammenhengende. Frokostsalen var excellent med utsikt til havna, men kaffien det reine avføringsmiddelet. Husk egen. Og vi som hadde spist grilla hummer til tusen kvelden før. What a waste! Strendene er steinete, men med båt kan du dra ut til øyene og finne flotte strender for enhver smak. Absolutt. Et diskotek på havna dunker natta igjennom og i mørket er som kjent alle katter grå, også de nordiske.

Frokostbalkongen på Palace i Hvar var luftig og god for svake nerver.

Vi skulle til Sarajevo og tok veien langs Neretva, som ligner dalstroka innafor men bygdene har meir eksotiske navn som Slipcici og Gniliszta eller noe i den dur. Du skjønner raskt at Balkan er tyrkisk for fjell i innlandet. Nesten like vakkert som gamle Norge. I Mostar, etter tre timer, var det stopp for forfriskninger og bruvandring. Stari Most, gamle brua, tok det ni år å bygge, og den stod ferdig i 1566. 9. November 1993 tok det kroatiske styrker noen timer å ødelegge den i en borgerkrig mellom bosnjaker og kroatere. Kroatiske styrker innledet sitt angrep på Mostar i mai 1993 i et forsøk på å fordrive bosnjakene fra byen. Det var en borgerkrig i den allerede pågående borgerkrigen mellom serbere på den ene sida og kroatere og bosnjaker på den andre i det tidligere Jugoslavia. Brua blei gjenoppbygd og åpna i 2004. Det kosta internasjonale fond 15 millioner dollars.

Fra balkongen var solnedgangen slik i Neum.

I dag som tidligere er den full av turister, og ungdom fra byen hopper de 24 meterne for 40 Euro. Da de begynte å samle inn penger til et hopp den dagen vi var der, stakk de fleste på brua av da innsamlinga begynte. Sjenerøse, som bare nordmenn kan være, tilbød vi hopperen 10 Euro for bare å hoppe litt. Han likte spøken dårlig, rappa penga og løp. Vi etter i vill fart, men etter fem meter så vi et skilt med Tuborg og tok en siesta i stedet. Mostar er en av de varmeste byene i Europa, og denne augustdagen målte de 46 grader i skyggen. Kelneren hadde sjølsagt en fetter eller lignende i Nykøping eller noe. Han snakka for lenge om sex og blondiner og gikk først da vi anla knekk i håndleddet og trutmunn. Vi fór mot Sarajevo. Neste absolutte stopp langs veien er Jablanica for ”pecenje” eller heilstekt lam. Kommer du fra Mostar så ikke stopp ved de første, men ta den som ligger sist før byen. Der får du det beste grillkjøttet. Du bestemmer kilo og hvilke stykke av sauen du vil ha, godt brød, salat og det utmerka Sarajevo-ølet gjør at norsk veikromat blir til sagmugg.

Sarajevo med sine litt over 400 000 innbyggere, er hovedstaden. Beleiringen av Sarajevo, som varte fra 6. april 1992 til oktober 1995, resulterte i omfattende ødeleggelser og en dramatisk befolkningsendring. I dag har man sikret, revet eller fullstendig restaurert flere av byens ødelagte bygninger, selv om kulehull og krigsskader fremdeles preger bybildet. I flere hundreår har Sarajevo vært kjent for sin multikulturelle karakter. Islam, jødedom, og ortodoks og romersk-katolsk kristendom har alle satt sitt preg på byen. Saudiene har etter krigen gitt millioner til nye moskeer som preger de muslimske bydelene. Men bønneropa er sterkt begrensa i lydstyrke, og skaper mer stemning enn religiøst gnål.

Til venstre: Gandhi viser muskler og tattoos i Neum. Til høyre: Gandhi har funnet noe å sjekke (foto)utstyret på.

Vi tok inn på Hotel Europa, like ved gamlebyen, og rommet var utstyrt med flatskjerm og gode tilkoblinger for laptop og fotokort. Det bygges intensivt i nabolaget, så vi måtte ha taxi foran for vise oss parkeringsplassen som sommeren 2008 også var en anleggsplass. Sarajevo må være en av de få byene i verden der du blir tilsnakka på gata viss du IKKE røyker, og tjuepakninger av lokalt tobakkshøy er 6 – 8 kroner. Etter å ha fortært noen dusin daiquiris og mojitos på uterestaurasjonen The Cocktail Bar lo vi heile veien til hotellet av regninga. Så Sarajevo er en god by for oss. Lonely Planet har den som nummer 43 av verdens beste byer å besøke. I gamle byen ligger suvenir-butikker, kunsthåndverkere og antikkhandlere på rekke og rad for å svi kredittkorta. Du må absolutt prøve cevapi, nasjonalpølser av lam og oksekjøtt, feite og smakfulle. Pass på at de har Sarajevo-øl som du kan skylle ned med.

Sarajevo fra Park Princeva. Taxi er også råbillig, så vi tok en til restaurant Park Princeva med byens beste utsikt, utmerket meny og vinkart og levende musikk. En gruppe spanjoler skråla diskret da vi kasta glans over etablissementet. Vi tok så godt for oss av det meste og spredte tips hit og dit så kelnerne klappa da vi gikk og ville ha oss tilbake kvelden etter. Vi ville heller se omegnen og fór til Palé som er en serbisk småby nord for Sarajevo bebodd av mange serbiske flyktninger fra Sarajevo. Lite og se unntatt for de allesteds nærværende bothungrige fartspoliti. Varmen gjorde at vi etter tre dager måtte se hav og sjø å bade i. Vi tok samme vei tilbaker til Bosnias kyststripe, også kalt Neum. Det tar ca. et kvarter å kjøre den pluss tre fartsbøter. Hotella ligger tett og vårt hette Sunce, sannsynligvis solnedgang for den var flott fra balkongen etter diverse inntak og Runes ”Ut mot havet”.
Etter frisk havluft m.m. fant vi ut at et besøk i Montenegro skulle avslutte Balkan absolutt. Men Herregud eller Allah. Grensekøene var ikke til å holde ut, så etter å ha kommet oss ut av Kroatia og stod i kilometerlang kø for å komme inn i Montenegro, blei det nok. Vi snudde, men da venta sjølsagt kilometer på kilometer med kø for å komme inn i Kroatia igjen. Gode Ingen bøhering kan tolerere slike grensekøer. råd var dyre, Etter å ha krangla høylytt med irriterte nabobiler pekte Gandhi på hylsteret til grensepolitiet og spurte om den var big or small. Uniforma misforstod et eller anna og blei heit i toppen. Da Gandhi bad om å få se på den, fikk han nok. Vi ble tatt ut av køen og så for oss tredjegradsforhør i svette rom. Men de ville bare ha oss vekk fortest mulig. Tyskere i kø ropa ”Ordnung muss sein”, vi svarte ”Arbeit macht frei” og glei elegant forbi svette medturister. Montenegro fikk vente denne gangen. I stedet fant vi ei strand i Cavtat like ved flyplassen og krangla til oss noen liggegreier til redusert pris. Klokka 18:00 blei bilen levert etter å ha gnidd den inn med deodorant. Klokka 01:13 landa vi på Gardermoen. Klokka 02:18 inntok vi baconpølse i baconburger med feitt påmm fritt og bernaise på bensinstasjonen på Kløfta. Endelig i Norge igjen.

Tilbake til toppen