Istanbul

Istanbul i vinterdrakt februar 2008.

Miklagard blant nordiske vikinger, Daar El Sadat eller Lykksalighetens sted på arabisk, Zarigrad eller keiserbyen på russisk, Nova Roma fra 330 etter Kristus og de nålevende navna Konstantinopel, Byzants og Istanbul eller Stamboul, som tyrkerne kaller den.
Med sine litt over 11 millioner innbyggere er den suverent største byen i Europa og verdens fjerde største by. Navnet Istanbul tolkes både som ”islams by” og ”til eller i byen” fra gresk. Navnet henspiller på den strategiske plasseringa mellom Asia og Europa og vokteren av det viktige Bosporos-stredet.

I Hagia Sofia kan du gå i spora etter vikingkongen Sigurd Jorsalafar som besøkte Miklagard før han slo seg sammen med Baldvin I, Kongen av Jerusalem, og var med på å gjenvinne kystbyen Sidon for korsfarerne i 1110. Du kan du gå opp til galleriet i trygg forvissning om at her gikk også Sigurd.
”Ære være Gud, som har funnet meg verdig til å ferdiggjøre dette verk”, skal keiser Justinian ha sagt da templet stod ferdig i år 537. Arkitektonisk har den gitt inspirasjon både til Peterskirken i Roma, St. Pauls Cathedral i London og omtrent samtlige osmanske moskeer er variasjoner over Hagia Sofias grunnplan. I 900 år var den hovedkirke i det bysantiske riket før den ble omgjort til moské da osmanene inntok byen i 1453. De bygde mellom anna fire minareter rundt kirken for å få den til å framstå som en moské. Den var en av hovedmoskéne i det osmanske riket i 500 år før den ble til museum i 1934.

Den blå moské med sine seks minareter er et annet av Istanbuls landemerker. Med sine 260 vinduer er bederommet både lyst og imponerende. De 20 000 flisene som dekker vegger og tak markerer at vi er inne i den osmanske arkitekturs høydepunkt.
Tokapi-palasset er mye stein fra 1462. Det består av fire gårdsrom som hvert har dører inn til ulike bygninger. Haremet på 400 rom husa sultanen, hans mor, hans mange hustruer og enda flere konkubiner, det kunne være opp til 1300 av dem, samt evnukker til å passe på alt sammen.

Tokapi-palasset.

Grand Bazaar med sine 66 trange gater og 4 000 butikker var midtpunktet for den store varestrømmen fra karavanene som passerte byen. I dag er den helst for tusenvis av turister på jakt etter suvenirer. Det du ikke finner her, vil du antakelig ikke finne andre steder i byen. Prisene er beregnet på de tjukke lomme-
bøkene til turistene, og her er det lett og bli lurt. Ta en rundtur først for å sjekke flere boder før du bestemmer deg. Et teppe begynte på 1700 hundre kroner, og da vi gikk løp en ivrig teppehandler etter oss og ville ha 400 kroner. Vi sa nei takk.

Hamam eller tyrisk bad er alltid en vederkveg-
else, og en oppdager fort at en dusj er en dårlig måte å bli rein på. Først inn i det varme rommet, som er hammamens hjerte. Etter å ha svetta en stund blir du såpa inn og skrubba rein for skitt og død hud. Deretter grundig skylling før en kan eventuelt bli knadd av massører, som absolutt vet hvor det trengs mest. Skrubbing, innsåping og massasje eventuelt med olje kan ta tre kvarter, men du kan oppholde deg i det varme rommet så lenge du vil. Det er fredfullt og helsebringende. På Cemberlitas Hamam i gamlebyen kosta det rundt tre hundre for herligheten. Det var vel anvendte penger.

De dansende dervisjer forener seg med Gud gjennom en rituell dans kalt semaen. Opprinnelig var det seks munkeordener, som stammer fra 1200-tallet. Men i dag er det bare denne ene Mevlevi, som er tillatt. Mest kjent var i sin tid Rufa’i som praktiserte selvpining ved å stikke spyd gjennom kinn og tunge og slikke barberblader. Atatürk forbød munkeordenen da republikken ble opprettet i 1923 fordi den var nært knyttet til det osmanske sultanatet. I dag er dervisjene tillatt som en tyrisk kulturell forening, men ikke som religiøs kult. Men alt er likevel religiøst. Den svarte kappa er grava, det hvite skjørtet er likkledet og den røde hatten gravsteinen. Etter en bønn og til musikk og hymner danser de ensformig, virvlende hurtigere og hurtigere i ring. Den høyre hånd løftes for å motta himmelens velsignelser, mens den venstre peker nedover for å sende de videre ut i verden. Dansen tar ti minutter og gjentas i fire ganger. Da segner munkene om av utmattelse, men litt nærmere guddommen.

Istiklal Cadessi er Istanbuls moderne hovedgate i bydelen Beyoglu.

Dersom du blir litt lei all historie, så ligger den nye bydelen, Beyoglu, rett over Galatabrua. Der kan du finne butikker, restauranter og nattklubber for enhver smak og bli lurt for enda litt mer penger.

Istanbul har det meste.

Hvordan komme dit?

Norwegian Air flyr fra Rygge hver mandag og fredag fra kr 1200 – 1400 tur/retur.

Air Baltic via Riga i Latvia har også billige billetter.

Turkish Airlines flyr mellom Oslo og Istanbul tre ganger i uken.

KLM flyr daglig via Schipol.

Kalinka Tours i Kragerø kan ordne så vel fly som hotell i ulike prisklasser.

Tor Anders Gustavsen / Ingvar Skobba
Offentliggjort i Telemarksavisa 29.04.2008

«« Tilbake til artikkelsiden