Den kalde krigen på museum og på kirkegårder
Til venstre: Lenin forklarer i Szoborparken i Budapest. Foto: www.szoborpark.hu
Til høyre: Frank Zappa høyt på strå i Vilnius. Foto: Ingvar Skobba
Karl Marx eller Frank Zappa
KGB-hovedkvarteret i Vilnius lå i et staselig bygg fra rundt 1900. Foto: www.genocid.lt
Slutten på den kalde krigen har skaffa oss nye museer og severdigheter. Det finnes parker
som blant annet Szoborparken i Budapest der statuer av Marx, Engels, Lenin og mindre helter av kommunismen har blitt henvist
til historiens skraphaug. Ungarn ”feirer” i disse dager oppstanden i 1956 som ble knust av sovjetiske tanks, så det finnes
en rekke utstillinger på ulike museer som markerer dette, blant anna Museet Terrorens Hus. I hovedstaden Vilnius i Litauen
har de erstatta de kommunistiske heltestatuene med blant annet den amerikanske rockeren Frank Zappa. Mens kommuniststatuene
hadde inskripsjoner om arbeiderklassens store ledere og sosialismens seirer, var tittelen på Mothers of Invention-LP’en fra
1968 mer prosaisk ”We’re only in it for the money” og en av spora hette ”The Idiot Bastard Son”.
KGB-hovedkvarter som museum
I Vilnius låste de døra til KGB-hovedkvarteret da rundt 10 000 av de 13 500 KGB-ansatte flykta til Sovjet etter revolusjonen i 1990/91, og omgjorde senere bygningen til et museum for ofrene for folkemord. Formålet med museet og et forskningssenter som har kommet til, er å samle og vise historisk dokumentasjon om det fysisk og mentale folkemord som skjedde mot folket i Litauen fra 1940 til 1991, og samtidig vise omfanget av motstanden mot det sovjetiske regimet. ”Krigen etter krigen”, som de kaller denne delen av utstillinga. KGB etterlot seg lite dokumenter, men man har prøvd etter beste evne å gjenskape noen kontorer med blant annet avlyttingsutstyr, fotoapparater og diverse KGB-pynt i form av medaljer, luer med høy skjerm og håndjern.

KGB i praksis
I kjelleren har de bevart både cellene og eksekusjonsrommet der over tusen fanger ble
henrettet fra 1944 til begynnelsen av sekstitallet. Rundt en tredjedel ble dømt til døden i summariske sovjetiske prosesser
for anti-sovjetisk aktivitet. Til i dag har bare en massegrav blitt funnet med 767 personer som ble skutt i perioden 1944
til 1947. De fleste ble drept av nakkeskudd, men i tillegg var noen torturert med firkantete knivblad og økser. Noen hadde
Litauiske frihetskjempere skutt av KGB. Foto: Boka: Karas po Karo (Krigen etter krigen), Museet for ofrene etter folkemord. Vilnius 2005.
fått hodeskallen presset sammen av to flate harde gjenstander. Polstrete celler og celler med vannbad forteller om en
omfattende tortur.
Museet er fullt av fakta om den sovjetiske undertrykkelsen som førte til at 200 000 ble fengsla, 132 000 deportert og 20 000
drept i motstandskampen. I tillegg ble nesten ½ million drevet i landflyktighet. Dette i land som talte under 3 millioner innbyggere.
Den kalde krigens agenter
Gjennom bilder og tekst blir vi informert om mange enkeltskjebner i kampen mot okkupantene.
For eksempel om den 24-årige Jonas Kukanskos Gardenia som i 1944 flykta som motstandsmann til vesten. Han ble verva som agent
av CIA/SIS (SIS er den britiske kontraspionasjen) og returnerte tilbake i 1951. Han ble øyeblikklig arrestert av KGB på lik
linje med rundt 90 % av de agentene som forsøkte å ta seg tilbake. Jonas unnslapp dødsstraff ved å samarbeide med KGB. Han
døde i 1997. En av årsakene til det store tapet av agenter var den kaldeste av alle kalde krigere, Kim Philby. Han var stasjonert
i Washington av SIS og samarbeidet med CIA om å sende agenter inn i Øst-blokken. Det var bare ett stort aber med alle disse
operasjonene. Kim Philby var KGB-agent og hadde vært det siden midt på trettitallet. Grava hans finner du på æreskirkegården
Kuntsevo i Moskva. På grava står det ganske enkelt på russisk: ”Kim Philby, 1.01 1912 – 11.05 1988”.
I tillegg burde det stått: Oberst i KGB.