Dra til Marokko

For å komme til Marokko må du kjøpe billett, møte opp før flyet letter og ha pass med deg når det lander. Verre er det ikke - flytida er bare fire-fem timer avhengig av mot- eller medvind. Du trenger ikke ta med gummistøvler, men husk brunost og akevitt. Dette kan du halvblande med "IDO-form" for å "balansere magen" og døyve lengten heim. Ellers gjelder den samme utstyrslista som på alle reiser - halvparten så mange klær og dobbelt så mye penger. Det er tre S'er å huske dersom sjåppesjuken blir plagsom. Skinn i alle kategorier. Safran er svært billig. Sølv i Nord-Afrikas mest anerkjente sølvmarked i byen Tiznit 2 timer med bil sør for Agadir. Her kan du i tilegg oppleve slangesjamaner i frådende utfoldelse uten Marrakechblikk til turistenes fotoapparater.

FROKOSTSOSIOLOGI PÅ FIRESTJERNERS

I frokostsalen blir du vist plass av en feiting i femtiåra for anledningen i smoking. Du får Tee oder Kaffe av en kelner i burgunderjakke. Resten av tysken hans er Guten Morgen og Auf Wiedersehen. Frokostkelnerskolen er treårig. En ryddegutt i vest feier vekk smuler, før neste ladning tyskere erobrer salen under rop om Wir wollen da sitzen, Haben Sie nicht Schweinepølser, Det trekker på fruen, Ach Mensch. Men før frokoststormingen har de i spredt orden vært ute og lagt fra seg håndklær og bøker på liggestolene rundt bassenget - Lebensraum in Sonnen für Alte Kameraden. Englendere hører man knapt hviske please. Man kjenner dem igjen på det manglende pigmentet - som får dem under solen til å forbli hvite eller med en skjoldet svinaktig rødfarge. Finnene har slutta å spise frokost i joggedress, men blåhvitt er fremdeles yndlingsfargen. Svenskene spiser ikke frokost på firestjerners. Sannsynligvis sitter de og sparer kronor på uspesifisert.

BY- OG MARKEDSVANDRING - SERR, SERR

For mange er innpåslitne gateselgere og handelsmenn i Soukene en plage i turistifiserte byer som Rabat, Marrakech og Agadir. Maset er alltid der, og endeløs pruting tar tid. I tillegg vet en aldri hva som er "rett" pris. Det kan være lurt å vite at lønna er på rundt 1400 - 1600 dirham i måneden. En dirham er verdt ca. 0,70 NOK. Det skulle bli omtrent 1000 til 1100 norske kroner. Da skjønner en fort at fjas og dårlig håndverk til 2-300 dirham er grovt overprisa. De opererer ikke med dobbel eller tredobbelpris. Den kan like godt være ti - tjuedobla. På den annen side kan en godt betale for mye. Vi er olja. Om kvelden blir ofte holdningen mer aggressiv og tilbuda utvida. Taktikken er stort sett den samme - Oh, you from Norway, Scandinavien. I Marrakech var det en smykkeselger som etter å ha fått bekrefta fra Norway, slo over til "Titten Tei" med et bredt smil. De har sjølsagt vært i Skandinavia, og mange har en fetter i Drammen eller Malmø. Nesten alt er til salgs i tussmørke. Ju want Kath, Sørr. It makes your penis stronger, Sørr.

HVORDAN BLI KVITT MASET

Er du som undertegnede 190 og veier over 90 kilo, kan du med stort hell rette pekefingeren mot tinningen og si: Njet, ryska mafiosa - pang, pang. En morsommere metode er å trekke fram en pakkke Camel, mens du sier: " Do you want to buy one of my Camels? Blir det for ille er den beste måten å lære seg litt arabisk for å svare i følgende etapper:

• Hils tilbake med "Salam a likum". Det betyr Hallo på muslimsk.
• Så "La sukran"med litt skarring som betyr Nei takk.
• En mildere form for det nynorske føkk - åff, er "Serr, serr" mens du vifter med handa.

Dette siste blir enda mer effektivt dersom du ser plageånden i øynene og sier høyt "Bambino kåmplett idiota"

Marokko er stort sett sikrere enn Oslo. I turistbyene ser du ikke mye politi, men det er fordi de fleste er i sivil. Lommetjuer opererer, men sjansen for å lide fysisk overlast er svært liten. Den som prøver seg havner bak murene i titalls år. Landet har ikke råd til å miste alle pensjonistene fra Europa.

MAROKKANSK HEIMBRENT OG LITT JØDEHISTORIE

Den marokkanske heimebrenten heter Kif, og er det som vi kaller hasjis - som betyr hamp på arabisk. Det er i Rif-fjella i nord at Kifen har sitt kjerneområde - derav "Kif on the Rif", det samme som "Scotch on the Rocks". Her har fjellstammene røyka blada i piper i uminnelige tider. Men det var spanjolene som virkelig oppmuntra dyrkinga av planta. Trolig for de så den sløvende effekten røykinga hadde. Det blir som kjent ikke gjort så mye opprør under hasjrus. Den første europeeren som lovpriste rusen var James Grey Jackson i 1809 - du ser deg selv sammen med vakre kvinner, drømmer du er hersker og at verden er din - var hans versjon om å være kuul. Rif-fjella og byen Ketama blei etter hvert hovedprodusent for et nasjonalt rusmiddel.
Tidlig i 1970-åra blei det senteret for en betydelig eksportindustri til Europa og USA. Det skyldes i all hovedsak en "dealer" fra USA som lærte de å produsere hasjkvae. På den måten fikk området over natta et kompakt og letthåndterlig eksportprodukt - som skulle sette skrekk i mange resurssterke hjem i Norge. "Big business" har grodd opp, og besøker du Ketama, så tror ingen at det er for andre formål enn å kjøpe hasj - og da ikke i gram, men kilovis. Du kan få guida turer og innføring i vanning, jordsmonn, høyde over havet og annet som bestemmer kvaliteten. Smaksprøver som hos en fransk vinbonde - og det er store sjanser for at du havner i ei politicelle, robba og lite "kuul". På Gardermoen venter også en hund etter "marokkaner".

I Marokko er navnet på jødegettoene "Mellah". Jødene flykta sammen med muslimene fra krig og forfølgelse i Spania. Etter at Israel blei oppretta, emigrerte de fleste. Men fortsatt finnes det jøder i "mellah"-ene i noen byer. Det merkelige er at "Mellah" betyr salt på arabisk. Jødene var flinke med handel, og det var de som brakte sølvhåndverket til de store høyder i landet. Sultanene hadde bruk for inntektskildene. Derfor fikk de beskyttelse innenfor bymurene, men blei aldri fullt ut akseptert. Opprinnelig var "Mellah" navnet på den jødiske gettoen i Fes. Årsaken skal være at jødene i byen fikk som en av sine plikter å salte hodene til henretta forbrytere før de blei lagt på bymurene til skrekk og advarsel.

MAT

Marokkansk mat er dels spiselig og dels god. Husmannskosten er semulegryn, litt sau-eller hønsekjøtt, kok - kok, sett til krydder og grønnsaker kok - kok, og du har retten couscous. Vomfyll lik italiensk spagetti. Et trinn opp kommer Tajine, egentlig navnet på leirkrukka som den lages i. Fisk, sau eller høne kokes sammen med poteter, grønnsaker og krydder, som gjør sausen til det beste. Hemmeligheten er at den skal kokes langsomt, og ingrediensene blandes med omhu. Det skjer ikke alltid på godt besøkte turistrestauranter. Se om kjøttet er gjennomstekt - viss ikke send det øyeblikkelig tilbake. Viss du da ikke trives en eller to dager på do. Men husk at de fleste er anstrengende setefrie med fritt fall.
Toppen er Mechoui.- helstekt lam med et krydder som får den største fåremotstanderen til å gi seg over. Brødet - khubz - er hellig og godt. Kornet kommer fra USA. Brødet brekkes og brukes til å sope opp kjøtt, grønnsaker og saus fra tallerken med høyre hånda - husk det. Den andre bruker de visst andre steder. Derfor vask deg godt før måltidet begynner - svært godt - ellers havner du der du vet. Da marokkanere ikke drikker offentlig, så kan du ta med en flaske vin på restauranten. Kelneren trekker den opp, fyller glasset og setter den diskré under bordet. Omtrent som på landsens kafeer i femtiåra.

KULTUR OG LITT NATUR

Det er til dels snobbete og høyt utdanna arabere som befolker byene. Bondeknøla er berbere. De har sitt eget språk, som ennå ikke har fått noen offisiell rettskriving. Det å komme fra byene og dra ut i bygde-Marokko, er som en reise flere hundreår tilbake. Mennene sitter i skyggen og kommenterer kolonnene med turist-Rovere, slik de kommenterte karavanene rundt år 1500. Kvinnene gjør alt arbeidet. Utenom å ta hånd over kamelene da - statusen. Spør du hvor mange de har, svarer de som i Sameland. Det vet jeg ikke. Kanskje en million. Spør du hvor mye en kamel er verdt, svarer de - Kanskje en million. Egentlig kan det være det same.
Allah lovprises fra minareter noen ganger om dagen. Da tar de rettroende fram rya si, retter ræva vekk fra Mekka og ber om et langt liv med god mat og flere kjerringer. Morrahuginga er verst, så tenk på det når du skal ha overnatting.

Utenom et svært vennlig folk, så kan du få de flotteste strendene, de høyeste fjella med snø på toppen - over 4 000 - oaser og ørken i måneskinn. Nesten som Hardanger- vidda en klar vinternatt. Eller som en tysk turistgruppenführer uttrykte det - nest etter Marokko er Norge mitt favoritt ferieland. Da svarte jeg med det eneste tyske uttrykket jeg kan - Aber doch, si fra på forhånd neste gang dere kommer.

HVA BETYR TURISMEN - EN REDEGJØRELSE

Min første sjåfør, Abdel - Ali, hadde utvikla en økende trang til alkohol. Den første kvelden sammen på et hotell i Quarzazate, spurte jeg om han vil bli med i baren etter middagen. Det hadde muslimen ingen lyst til, men han ville mer enn gjerne låne nøkkelen til rommet mitt. Da jeg returnerte, satt han bedrøvelig og tylla i seg en blanding av boksøl og whisky. Denne hotellromvanen tok han etter hvert med seg over i bilen. Det gikk som det måtte. Sist jeg var der, satt han hjemme i leiligheten på to rom i Agadir sammen med kona og seks barn - men uten to bein, som han måtte amputere etter en kollisjon i fylla.
Mustapha var en streetsmart selger av dagsturer ut fra Marrakech. Han hadde svoret som femtenåring at han skulle til Skandinavia. Sist fortalte vennene hans at han var gift med Anna fra Gjøvik - dobbelt så gammel og fem ganger så diger, sa de flirende. Det hender han ringer meg: - Skobba, har do en jobb?