Marrakesh og Atlasfjella bare 1800 kroner borte
Atlasfjella strekker seg fire tusen meter til værs. Skilta langs veiene er ikke alltid like lette å forstå.
Norwegian flyr deg nå hver lørdag til Marrakesh i Marokko for en minstepris på
1600 – 1700 kroner tur-retur. Overnatting finnes i alle prisklasser fra herberge, små hotell eller restaurerte riader,
med fire fem rom til den reine luksusen på kanskje Afrikas flotteste hotell, La Mamouina, viss du er villig til å betale
ikke så få tusener for en natt. Når Churchill trengte å slappe av fra å krige mot Hitler dro han til dette hotellet for
å slappe med sigar, whisky og hobbymaling.
Husk at Marrakesh ligger inne i landet, og temperaturen i juli og august kan raskt komme opp i 40 grader.
Folk, mat og underholdning på Djemaa el Fna om kvelden.
Her lages det meste av marrokansk mat.
Byen er markedenes marked. Du kan vandre, se og lukte lærarbeider, fargerier,
smiarbeid og det aller meste i klær, pyntegjenstander og mat, ikke minst krydder. Tepppeselgerne holder for øvrig
til på den plassen der det fram til 1912 ble solgt slaver. Slavemarkeder skal ennå finne sted i Mali og Mauritania.
For å sitere en kyniker i Timbuktu: "Slavene har fått sin frihet, men vi har ikke fortalt alle det ennå."
Selgerne kan til tider oppfattes som aggressive, og pass deg for de falske guidene, som vil ha deg til den butikken der de får den største avansen. Det finnes offisielle turistguider som vil lose deg trygt fram i virvaret av souker, bakgater og smug for rundt 120 kroner for en halv dag. Det skal være lettere å orientere seg etter lyder og lukter enn synet.
Djemaa el-Fna må være verdens party-plass. Uten den ville Marrakesh vært som en hvilken som helst annen by i Marokko. Den skifter ham i løpet av døgnet. På formiddagen er den en handelsplass for mellom anna frukt og grønnsaker. Seinere blir plassen full av slangetemmere, akrobater, aper, musikk og historiefortellere som raskt kaster sine øyne på turister for å bli tatt bilde av mot kontant betaling. Etter solnedgang når aktivitetene nye høyder samtidig som store deler av plassen forvandles til en gedigen restaurant med hundrevis av steder der en kan få det meste av marokkansk mat og så mange glass grønn te en kan ønske seg. En terrasseplass på Café Argana eller Café Glacier skaffer deg oversikt.
I ny-byen, Guéliz, finner du nattklubber og barer, og jet-settere fra London og Paris flyes inn for party-weekend. Alkoholen flyter relativt fritt, så sant ikke en moské er nærmeste nabo.
Til venstre: Hagen Majorelle er et kunstverk.
Til høyre: Koutoubiaminareten er 70 meter høy, og i klare morgener er den synlig flere mil vekk fra byen.
Palasser, moskéer og hageanlegg finnes i hopetall. Du kan bruke dager for å få med deg alt. Koutoubia-moskéen med sine 67 meter i andalusisk stil dominerer byens profil, og den er god for å orientere deg hvor du er. Den ble bygget i 1190 og ligger fritt bare ett par hundre meter fra Djemaa el-Fna. Dessverre som de fleste andre moskéer i Marokko er det bare adgang for muslimer, men du kan vandre rundt i hagen.
Den vakreste av hagene er kanskje Jardin Majorelle, som ble restaurert av designere Yves Saint Laurent og Pierre Bergère på sekstitallet. Hus i Art Deco i kobolt blått med en hage dominert av grønt og gult er balsam for sjel og sinn.
Atlasfjella danner et imponerende bakteppe for byen, og de er bare to – tre timers kjøretur unna. Dersom du blir lei ståket i byen, så lei en bil. Du vil oppleve et helt anna Marokko der det er berberne som bor, de opprinnelige marokkanerne. Se bildene fra Imlil under.
Til venstre: Berberlandsbyen Imlil ligger på 1700 hundre meters høyde, og den er en kontrast til bylivet i Marrakesh.
Til høyre: I Imlil må hver grønne flekk utnyttes.