Nok en ny nasjon på Balkan
– Montenegro.
Fakta:
Montenegro hadde folkeavstemning om uhavhengighet fra Serbia 21. mai 2006 under overvåkning av EU. Et flertall på over 55 % stemte for, og det førte til at landet erklærte seg selvstendig den 3. juni 2006. Landet har et areal på 14.026 km². Litt mindre enn Telemark på 15.299 km². Folketallet er 630 548. Montenegrinere utgjør 43 %, Serbere 32 %, Bosniere 8 %, Albanere 5 %, andre (Muslimer, Kroater, Roma) 12%. Landet grenser til Albania, Bosnia og Herzegovina, Kroatia og Serbia. Arbeidsledigheten er på rundt 30 %. BNP pr innbygger rundt $3,800 USD. (I Norge er den $42,300. Alt ifølge CIAs Factbook) Hovedstaden er Podgorica med 170 000 innbyggere.
Montenegro hadde folkeavstemning om uhavhengighet fra Serbia 21. mai 2006 under overvåkning av EU. Et flertall på over 55 % stemte for, og det førte til at landet erklærte seg selvstendig den 3. juni 2006. Landet har et areal på 14.026 km². Litt mindre enn Telemark på 15.299 km². Folketallet er 630 548. Montenegrinere utgjør 43 %, Serbere 32 %, Bosniere 8 %, Albanere 5 %, andre (Muslimer, Kroater, Roma) 12%. Landet grenser til Albania, Bosnia og Herzegovina, Kroatia og Serbia. Arbeidsledigheten er på rundt 30 %. BNP pr innbygger rundt $3,800 USD. (I Norge er den $42,300. Alt ifølge CIAs Factbook) Hovedstaden er Podgorica med 170 000 innbyggere.
For meg var Montenegro heimlandet til detektiven Nero Wolfe, som krimforfatteren Rex Stout (1886-1975) skreiv om. På åttitallet spilte tjukkasen William Conrad detektiven i Fredagskrimmen på norsk tv. Nero Wolfe var foruten opptatt av å få fengsla eller drept de skyldige, glad i øl, orkideer og mat. I tillegg trodde jeg at montenegrinere hadde stor bart, et slags Moustasjistan, og gikk med revolver og kniv i belte for å forsvare seg mot tyrkerne. Fordommene hadde jeg lest meg til i boka ”Gjennom Montenegro på paa ski”, som kaptein Henrik Angell skreiv i 1895. Det var også denne høyreiste nordmannen som lærte folket der å gå på ski. Til da hadde de brukt truger i dette karrige fjellandet. I geografitimene på Bø skule eksisterte ikke Montenegro.
”Kom til Montenegro. Bilen din er her allerede”, er et munnhell innbyggerne ironisk vrir av seg. Dersom du har mista en Mercedes, BMW eller Audi, kan den nok stå på en av de mange bilsalgsplassene oppe i fjella. En annen kjær historie er om mannen i Beograd som ble frastjålet bilen sin. Etter noen dager får han telefon at den står i kystbyen Budva. Glad reiser han ned og henter den. Nok en gang blir den stjålet, og telefonen kan fortelle at nå står den i en annen kystby, Bar. Enda en vellykket tur etter stjålet bil. Ett par dager kommer en mann på gata og overrekker han 4.000 Euro. Forfjamset spør han hvorfor det? Mannen svarer at det er betaling for å ha fraktet 60 kilo heroin fra Montenegro til Serbia. Fra Bari i Italia går en ferje med heroin, horer og ”heite” biler til Bar, ifølge upålitelige kilder. Faren for uforvarende å frakte narkotika over er så stor at politiet har hendene fulle med å betjene bilførere som vil ha sjekka bilen sin før de drar over grensa til Serbia.
Festninger, kirker og klostre forteller om de religiøse og politiske stridighetene som har hjemsøkt landet. Spesielt den tyrkiske ekspansjonen møtte hard motstand i en steinhaug det var vanskelig å okkupere.
Montenegro er litt telemarksk med kyst for badeturister og ville fjell med dårlige veier. Etter som den kroatiske kysten oversvømmes av vest-europeere, ”Du ju hæv braun bred?”, blir stadig oftere å høre i Dubrovnik, er det russere og andre østeuropeere som oversvømmer badebyene langs den montenegrinske kysten. Strandpromenaden i Budva er et helvete av tivoli, blinkende lyspærer, skjenkesteder og nattklubber med hver sin dunke-musikk, og muligheter for å bli fotografert dandert med tamme apekatter og halvdaue pytonslager. Dette er vel det nærmeste en kan komme ”balkansk snusk”. Et tradisjonelt turistmål er Kotor, som befinner seg i Middelhavets eneste fjord Kotorbukta. Også kalt ”Lille-Dubrovnik” med de samme kafeene og butikkene som storebror i Kroatia. Byen er omgitt av en bymur som går opp til St. Ivan-festningen, som ligger 260 m. opp i fjellet. Byen står på UNESCOs verdensarvliste. Byens eneste offentlige toalett oppfordrer til besøk med veiviseren ”Toilett. Come on”, og inngangen er merka med ”Vec”. Dametoalettet har fått den lett serbiske vrien ”Grls”.
Et annet turist- og pilgrimsmål er munkeklosteret Ostrog som er hugget inn i fjellet 20 – 30 km nord for hovedstaden Podgorica. En kan kjøre helt opp, men for de mest troende skal en gå på glovarm asfalt den siste strekka. Glad jeg ikke var det. Sjølsagt kan du få kjøpt det hjerte- og lommeboka kan tåle av katolske- og tradisjonelle turistting.
Ved foten av Lovcen, det svarte fjellet, ligger Cetinje som var den gamle hovedstaden, og stod imot tyrkiske angrep i over 500 år. Det var i tida 1878 til 1914 Cetinje virkelig blomstra. Det var et senter for sør-slavisk kultur og politikk. I 1912 hadde 12 nasjoner bygd sine egne ambassader i byen. I størrelse og arkitektur prega av de ulike nasjonenes sine stormaktsambisjoner. Men den første verdenskrigen satte en stopper for byen som hovedstad i et selvstendig Montenegro. Landet ble en del av det nye Jugoslavia. Men historien har gitt den en spesiell plass i alle montenegrineres hjerte. I dag er det en heller søvnig fjellby med knapt 20 000 innbyggere.
Den nye hovedstaden skal bli Podgorica, tidligere Titovgrad med 170 000 innbyggere. Den minner svært lite om hovedstad. Mangler både hovedgate og nasjonale bygninger, men har til gjengjeld mange kommunistiske betongblokker dandert utover. Om kvelden blir ”Slobode”, Frihetsgata, for spaserende som viser seg fram. Noe særlig annet har de ikke råd til. Et typisk balkansk trekk. Vi tok veien nordover for å komme tilbake til Sarajevo. Det vil si opp i fjella med grønne innsjøer og ørret til middag. Veien ble kronglet gjennom mange små tunneler langs djupe lodderette fjellsider. Grensevakta gadd knapt å kikke på passa. Montenegro kan med andre ord være raskt gjort.
I ettertid gleder meg ikke akkurat noe voldsomt til å få nok et balkansk innslag i Melodi Grand Prix. På den andre sida kan landslaget til Hareide få en motstander de kan slå. Kanskje.
