Svalbard - ei reise verdt

av Ingvar Skobba

Svalbard – landet med de kalde kyster.

Svalbard er gjevt for fugleelskere. Det er påvist nærmere 80 arter, hvorav 30 som hekker der. I tillegg kommer overvintrende ryper og ugler. I fuglefjella bor de i etasjer for hver art. For et høl. Ut av den trange og skitne terminalen på Longyearbyen møter en regn, tåke hengende like over hue og tre, fire varmegrader denne junidagen. Sannelig fortjener det navnet Svalbard: landet med de kalde kyster. Området så ut som et digert anlegg, og det var det da også. På med skjerf og lue. På turen til hotellet var utsikten stort sett brakkerigger og verksteder for lastebiler og snøskutere, som befolkningen hadde dandert nærområde med.. I Longyearbyen kan du velge mellom tradisjonelle hoteller som Radisson Polar og Spitsbergen Hotell eller det litt mer ødemarksprega (ikke mye) som Basecamp, Mary-Anns Polarrigg med flere. Prisene varierer fra kr 500 til 1 000 for dobbeltrom. Først da sola kom fram legger du merke til naturen, og den er heftig. Navnet Spitsbergen kan du da forstå at hollenderne gav øya på grunn av de mange fjelltoppene som preger utsikten. Flott er det, og fotografer vil finne med et mangfold av motiv.

GRUVEDRIFTA

Det er fortsatt gruvedrift som er den største basisnæringa med rundt halvparten av de 1500 årsverka i byen. Så følger reiseliv, tretti tusen turister i året, og høyere utdanning og forskning, rundt hundre studenter. Gruvedrifta preger også byen arkitektonisk og med de mange etterlatenskapene i form av forlatte gruveinnslag, transportbukker og brakker fra den gangen det var et gruvesamfunn styrt av Store Norske Kullkompani. Lokale stedsnavn fra er blant anna ”Funken” for den tidligere funksjonærmessa, nå hotell med fasjonabel restaurant, ”Rosekjelleren” der de ugifte kjøkkenjentene bodde og ”Reitgjerdet”, som var navnet på en brakka som hyste lærere og statsansatte. Man skulle heller ikke gjøre store stuntet før man fikk kallenavn blant gruveslusken. Eller hva skal man si til flotte navn som ”Boknabaias”, ”Skutt i ryggen” og ”Kommer og går”. Jeg kjenner noen på jobben som det siste hadde passa på.

Til venstre: Grumantbyen er en nedlagt sovjetisk gruveby vest for Longyearbyen. Grumant er et russisk ord for Svalbard. Egentlig er det en russisk tolking av Grønland. Til høgre: Utsikt fra gruve 6 i Adventdalen. Gruvedrifta her opphørte i 1981.

HVA ER TURISTGREIENE SOMMEREN 2007?

Sjølsagt å gå tur i det flotte terrenget. Det er jo lyst døgnet rundt. Men husk at en bør være væpna mot isbjørn. Rifle, nærmere bestemt krigsmauser, får du leie både hos reiseoperatører Svalbardreinen, Ranggifer spitsbergensis, er den minste rein vi kjenner. Den er 15 – 20 cm. kortere enn den norske, og med sin klumpete framtoning på korte bein kan den minne den om en gris. og i sportsbutikker til en hundrings om dagen. Du kan også få guida turer til gruvebesøk, byvandring, brevandring, gapahuk med grill, hundespann på hjul osv. Overnatting i isødet med Monica Kristensen skal visst koste fem tusen kroner alt inkludert. Dersom en ønsker å se mer av nærområdet, går det båtturer, husk stillongs, til de russiske gruvesamfunna Barentsburg (400 innbyggere) og Pyramiden, som ble forlatt av russerne i året 2 000. Den er et merkverdig syn med sine mange hastig forlatte bygninger med innbo – en spøkelsesby. På disse turene kan en også oppleve isbreer og fuglefjell på nært hold. Båtturene tar hele dagen, og prisene er på litt over tusenlappen inkludert en enkel lunsj. Bil kan leies for 600 kroner dagen, og da kommer en enkelt inn i Adventdalen og Bjørndalen. Bensinutgiftene blir heller ikke store da veiene er bare på fem mil. Sjåpping er ”lønnsomt” da Svalbard er avgiftsfritt. Men kvota er på to liter sprit og ei kasse øl pr. turist. Isbjørnskinn, selskinn, reinskinn, kobbeskinn m.m. koster flesk. Vini, vici, Visa, om du henger med.
Inneaktiviteter begrenser seg til et svært bra museum i universitetsbygningen og et galleri som holder hus i en tidligere hybelbrakke. Pub-runden begrenses til et par-tre stappfulle steder der det tales i tunger på mange mål etter klokka ett i midnattssola.

Det russisk-ukrainske gruvesamfunnet Barentsburg har i dag bare 300 innbyggere. Byen har hotell, forsamlingslokale, museum, idrettshall, svømmebasseng og annen bebyggelse. Innbyggerne er til stor del selvforsynte med grønnsaker fra eget drivhus, og man har også eget fjøs. Det er norsk postkontor på hotellet.

Publisert i Telemarksavisa 22. sept. 2007.

Tilbake til toppen