Varsko forlag
blei etablert i 1994 i Bø i Telemark. Formålet er å gi ut lokalhistoriske bøker om Bø og Telemark. Forlaget er eit ansvarleg selskap med organisasjonsnummer 973 196 200 MVA. Forlaget tek gjerne mot manus og idear til bøker.
Ingvar Skobba
blei fødd i Bø i 1946. Han er utdanna cand. philol med historie hovudfag og arbeider som lektor på Bø vidaregåande skule og delvis på Høgskolen i Telemark. Forutan bøker har han skrive artiklar i tidsskriftet Telemark Historie, dagsavisene og om lokalhistoriske emne som Midt-Telemark Kraftlag og skogbruket i Telemark. Han er for tida leiar av Telemark Historielag.
Oppdrag
Forlaget tek gjerne på seg oppdrag som bedriftshistorie, organisasjonshistorie, slektshistorie - stort eller lite.
Referansar:
Foredrag og kåseri om ei rekke tema med tilknyting til Telemark som til dømes:
Andre tema og/eller ynskje til møteinnhald, festtaler, eller kva det måtte vera – ta kontakt.
Forlaget tek også imot manuskript til vurdering og utgjeving.
Mappa mi
Mappa mi - 65 sider om Ingvar Skobba samlet og bearbeidet av Politiets Overvåkingstjeneste - Overvåkingssentralen med assistanse av politikamrene på Notodden, Oslo, Arendal, Troms og Romerike. Oslo forhørsrett, Politiets Overvåkingstjeneste - Distriktssentral Trondheim, Forsvarskommando Nord-Norge/S-avd og MP-sjefen/Brig N og en del anonyme kilder.Eks-revolusjonær med sans for blodig historie
- Never mind the dog. Beware of the owner, står det advarende på Ingvar Skobbas knallgule Opel Corsa. Den tidligere SUF-eren
ble tauet inn flere ganger for å ha organisert steinkastende demonstranter foran USA-ambassaden i 1968. Men i dag påstår han
at han er en nokså ufarlig samfunnsborger. Likevel løper ikke den hyperaktive Bø-lektoren fra sin fortid som rød rabulist.
Han åpner generøst for innsyn i erfaringer som utkommandert sjølproletarisert under byggeperioden på Rafnes-anleggene. Der
utløste han streik 14 dager etter at han begynte i jobben...
- Men de siste åra har jeg stemt Ap, bekjenner den tidligere AKP-eren. Han ble fanget inn av den store og særnorske
Mao-entusiasmen som så mange utkant-studenter på slutten av 70-tallet.
- Joda. Jeg har sett en del fengselsceller fra innsida. Men jeg slapp som regel ut dagen etter med påtaleunnlatelse, innrømmer
Skobba uten plagsom skamrødme i kinnene.
I dag deler slaktersønnen fra Bø seg mellom undervisning på Høgskolen og jobben som historie- og norsklærer på det velrenommerte,
tidligere landsgymnaset i Telemarks hurtigst voksende prærielandsby. I tillegg har han eget forlag og sysler med opptil flere
lokalhistoriske bokprosjekter som gjør at han ofte må jobbe kvelder, helger og i ferien.
- Jeg er veldig utålmodig og har 1000 ideer i hodet. Da må du jobbe disiplinert for å rekke alt, konstaterer arbeidsmauren.
En tilfeldig julidag finpusser han på et foredrag om Olsoktradisjoner. Han skriver på Telemark fotballkrets' historie og på
et verk om Bøs historie. Der starte han med en runeinnskrift fra Bø kyrkje der en fyllesjuk bøhering for 1000 år siden skrev
de bevingede ord "Eg er sjuk og fær ikkje sova".
Dermed blir det ikke all verdens tid til å sprike med tærne og dovne seg i lærerferien. Han følger dessuten med både i
historiefaget og leser utenlandske aviser for å holde seg oppdatert. Han elsker å reise, - særlig i det tidligere Øst-Europa
og USA. Men samtidig er han bøhering på sin hals. Han er stolt over at hjembygda nå har både høgskole, videregående og
240.000 turister som besøker Sommarland hvert år. I hans ungdomstid var Bø en dødsens kjedelig plass, og de unge måtte helt
til Notodden for å bunkre øl...
- Det er klart at fylkesadministrasjonen må flyttes til Bø, kommer det med en freidig latter fra den 1,90-høye lektoren med
bart, mørke solbriller og fire dager gammel skjeggstubb. Utseendet og den rå latteren kler absolutt imaget til en forhenværende
politisk rabulist. Han kan skilte med en Ho Chi Minh-skulptur på peishylla som kuriøst relikvie fra tiden som revolusjonær.
I Hine hårde dager var Skobba et soleklart over-våkingsobjekt med en merittliste som var egnet til å skremme vannet av både
store og små borgere i den utskjelte kapitaliststaten.
Skobba har ihverfall fått med seg det en vaskeekte 68-er bør ha gjort. I fire-fem år drev han nærmest studentpolitikk på
heltid med utstrakt møtevirksomhet og beskjedent med tid til studier. Etter fullført cand mag-grad, bar det til Målselv
som lærer, der han også var AKPs øyne og ører i hjertet av det norske militærområdet i indre Troms.
Så fulgte år som ungdomsskolelærer i Grenland, anleggs-
arbeider på Rafnes, reise-lektor for svenske gymnasungdommer og
språkkons-ulent ved Telemark Teater. Dette var i raddis-perioden med flat struktur og Klaus Hagerup på repertoaret.
Han har også vært fengselslærer for mordere, voldtektsforbrytere og narkodømte på Ullersmo. Der fikk han bl.a. god
kontakt med tidligere ekspedisjonssjef Arne Treholt. Først i 1991 myklandet Skobba i hjembygda og på Bø videregående.
De lange og ofte kjedelige politiske møtene i student-tida har vaksinert Skobba mot alle forsøk på å trekke ham inn
i lokalpolitikk igjen. Nå strekker han sine brune bein og nyter juli-sola i den idylliske bakhagen på 70-tallshuset
som han har overtatt fra foreldrene. På bordet ligger et engelsk verk om korsfarertida som skal omsettes til et
fyrrig grunnfagsseminar. Og bondestudenten som vendte hjem til sine egne kan hvile blikket på gulnende kornåkre,
hvitmalte våningshus og låvebygninger i horisonten.
Ved beina logrer Skobbas samboer,- lunde-hunden Kjetil, som elsker sin herre over alt på denne jord. Også lundehundens
historie klarer å fange Skobbas altoppslukende interesse. På foredragslista til Bø-lektoren er det forøvrig påfallende
mange blodige emner som går igjen: Den franske revolusjon som aldri var noe te-selskap, likvidasjoner i Norge under den
2. verdenskrig og korstogene der gode kristne grillet og spiste muslimske småbarn, for å nevne noe.
- Joda. Det er mye blod i de epokene som har fascinert meg, innrømmer Skobba. Men han nekter lattermildt for at dette
har noen sammenheng verken med fortiden som blodrød revolusjonær eller oppveksten som sønn av slakteren i Bø-gata...
Teleskopet nr.4/september 1999